fra biskop Bernt I. Eidsvig
Biskop av Oslo
Apostolisk administrator av Trondheim
Kjære troende,
Om kort tid går vi inn i fastetiden, en tid som på en særlig måte utgjør nådens tid. Vi går sammen med Kristus opp til Jerusalem for å høre hva han sier, og han taler svært inntrengende til oss om de største mysterier. Der, i Jerusalem, er vi vidner til hans siste undere, vi skal se ham for Pilatus, på korset, og endelig ved oppstandelsen. Vi kan ikke gjøre dette uten at det påvirker våre liv. Kristus gav alt for oss, og det stiller oss et inngående spørsmål: Hva gir vi som følge av hans eksempel?
Fastetiden er satt av til å besvare dette spørsmål. Hva vi gir av bønn, hva vi gir av det gode eksempel, av den gode vilje. Hvordan vår generøsitet kan heves til et nivå som er litt nærmere hans, i alle fall i viljen. Dette er ting som skal prege vår personlighet i denne tiden. Men vi skal også gjøre et materielt offer – på to vis:
Vi skal for det første – ut ifra en velprøvet pedagogikk fra Kirkens fedre og til vår egen tid – gi avkall på noe vi ikke liker å gi avkall på. Det kan være ganske enkle ting, som sukker i teen eller den daglige sjokolade, men det kan også være et mer krevende offer enn dette.
Vårt materielle offer skal også komme andre til gode. Derfor skal vi i fastetiden gi avkall på penger vi ellers ville ha brukt på oss selv og egne fornøyelser, eftersom det omkring i verden er så mange mennesker hvis liv kan reddes eller forbedres gjennom det vi vil avse.
Jeg anbefaler, som jeg alltid har gjort, Caritas’ fasteaksjon. I år vil pengene gå til prosjekter i Colombia, Honduras, Uganda og Zambia. Når vi gir gjennom Caritas, vet vi at kun en svært liten del av pengene går til administrasjon. Caritas leverer hjelpen der den hører hjemme, nemlig hos de nødlidende. Derfor: Spar litt systematisk, spar så det merkes. Dere kan finne mer informasjon om årets prosjekter, og om hvordan man kan gi sitt offer, på Caritas Norges nettsted.
Jeg vil også i år minne dere på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Å faste innebærer en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig, mens abstinens disse dagene innebærer å gi avkall på kjøtt og kjøttprodukter, eller en annen spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. Det vanligste er at man i det minste avstår fra kjøtt disse dagene. Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.
Hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død; derfor er denne dagen hele året igjennom en særskilt botsdag hvor vi oppfordres til å faste. For oss som av og til glemmer denne skikken, gir fastetiden oss en god anledning til å ta den opp igjen. De nordiske biskoper har tidligere gitt oss forslag til hvordan denne fasten kan praktiseres, når de skriver at fredagsfasten oppfylles på én eller flere av følgende måter:
1. Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
2. Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
3. Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltagelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
4. Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer, til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.
5. Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
6. Den form for bot vi velger for fredagen, er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristens liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.
Jeg vil i messene i fastetiden og den stille uke forsøke i min bønn å ledsage dere opp mot Jerusalem. Så skal vi der sammen få være vidner til Kristi uendelige kjærlighet, og til hans – og vår – seier over døden.
Jeg ønsker dere alle en velsignet fastetid.
