Adresse: Ulfsbakveien 38, 3267 Larvik. E-post: Larvik@katolsk.no. Bank nr: 3000.15.45627. Tlf: 33179000. Org. nr: 98587312

onsdag 7. mars 2012

Fastebudskap for 2012

fra biskop Bernt I. Eidsvig

Biskop av Oslo
Apostolisk administrator av Trondheim


Kjære troende,

Om kort tid går vi inn i fastetiden, en tid som på en særlig måte utgjør nådens tid. Vi går sammen med Kristus opp til Jerusalem for å høre hva han sier, og han taler svært inntrengende til oss om de største mysterier. Der, i Jerusalem, er vi vidner til hans siste undere, vi skal se ham for Pilatus, på korset, og endelig ved oppstandelsen. Vi kan ikke gjøre dette uten at det påvirker våre liv. Kristus gav alt for oss, og det stiller oss et inngående spørsmål: Hva gir vi som følge av hans eksempel?

Fastetiden er satt av til å besvare dette spørsmål. Hva vi gir av bønn, hva vi gir av det gode eksempel, av den gode vilje. Hvordan vår generøsitet kan heves til et nivå som er litt nærmere hans, i alle fall i viljen. Dette er ting som skal prege vår personlighet i denne tiden. Men vi skal også gjøre et materielt offer – på to vis:

Vi skal for det første – ut ifra en velprøvet pedagogikk fra Kirkens fedre og til vår egen tid – gi avkall på noe vi ikke liker å gi avkall på. Det kan være ganske enkle ting, som sukker i teen eller den daglige sjokolade, men det kan også være et mer krevende offer enn dette.

Vårt materielle offer skal også komme andre til gode. Derfor skal vi i fastetiden gi avkall på penger vi ellers ville ha brukt på oss selv og egne fornøyelser, eftersom det omkring i verden er så mange mennesker hvis liv kan reddes eller forbedres gjennom det vi vil avse.

Jeg anbefaler, som jeg alltid har gjort, Caritas’ fasteaksjon. I år vil pengene gå til prosjekter i Colombia, Honduras, Uganda og Zambia. Når vi gir gjennom Caritas, vet vi at kun en svært liten del av pengene går til administrasjon. Caritas leverer hjelpen der den hører hjemme, nemlig hos de nødlidende. Derfor: Spar litt systematisk, spar så det merkes. Dere kan finne mer informasjon om årets prosjekter, og om hvordan man kan gi sitt offer, på Caritas Norges nettsted.

Jeg vil også i år minne dere på at askeonsdag og langfredag er faste- og abstinensdager. Å faste innebærer en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig, mens abstinens disse dagene innebærer å gi avkall på kjøtt og kjøttprodukter, eller en annen spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. Det vanligste er at man i det minste avstår fra kjøtt disse dagene. Alle mellom 18 og 60 år er forpliktet av fastebudet disse dagene, mens alle mellom 14 og 60 år skal overholde abstinensbudet. De syke, og de som av andre årsaker ikke kan faste eller avstå i henhold til abstinensbudet, er selvsagt unntatt.

Hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død; derfor er denne dagen hele året igjennom en særskilt botsdag hvor vi oppfordres til å faste. For oss som av og til glemmer denne skikken, gir fastetiden oss en god anledning til å ta den opp igjen. De nordiske biskoper har tidligere gitt oss forslag til hvordan denne fasten kan praktiseres, når de skriver at fredagsfasten oppfylles på én eller flere av følgende måter:
1. Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.
2. Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.
3. Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltagelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.
4. Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer, til noen som trenger det – enten hjemme eller ute.
5. Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.
6. Den form for bot vi velger for fredagen, er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristens liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.
Jeg vil i messene i fastetiden og den stille uke forsøke i min bønn å ledsage dere opp mot Jerusalem. Så skal vi der sammen få være vidner til Kristi uendelige kjærlighet, og til hans – og vår – seier over døden.

Jeg ønsker dere alle en velsignet fastetid.

fredag 2. mars 2012

Korsvei i fastetiden

For å markere fastetiden, vil det ikke være Sakramenttilbedelse under fastetiden på onsdager kl. 17:00, men korsveiandakt. Kirken oppfordrer oss til å vandre korsveien i Fastetiden.


Jesu bud om å ta opp sitt kors og følge ham (Matt 10, 38; 16, 24) finner et helt bokstavelig uttrykk i den kristne skikk å gå korsveiens fjorten "stasjoner" og minnes Jesu lidelsesvandring frem til Golgata. For hver stasjon mediterer den troende over den tilsvarende hendelse på Jesu vei slik evangeliet beskriver den (bare møtet med Veronika er uten grunnlag i Skriften).

Fromhetsøvelsen oppstod i Jerusalem ved utgangen av middelalderen i fransiskanernes regi og spredte seg så til Europa, der billedlige fremstillinger av korsveien så ble anbragt i kirkene eller utover i landskapet. Først i 1731 fastla Klemens XII korsveiens liturgiske form og begrenset antall stasjoner til 14. I nyere tid er ofte en 15. stasjon blitt føyet til for å minne om oppstandelsen.

Korsveien bes særlig i fastetiden.

Vi har satt opp korsveiandakt; onsdager kl. 17:00 på norsk og fredager kl. 17:00 på vietnamesisk. Om det er andre nasjonale grupper som ønsker å ha korsveien på sitt språk, er dette fult mulig. Ta kontakt med p. Phu slik at vi kan sette opp tid for dette.

Fastetiden begynner med Askeonsdag


Askeonsdag er begynnelsen på den førti dagers lange fasten før påsken.

For at alle skal bli forenet med Kristus og med hverandre i en felles botspraksis, fastsetter Kirken visse dager for bot. På disse dagene skal vi hengi oss til bønn, selvfornektelse og gode gjerninger. Slike dager skal ikke begrenses til bare bot, men de skal tjene til fordypelse av det kristne liv året igjennom.

Fasten er den tradisjonelle tid for fornyelse, anger og omvendelse i kirken. Kirkeloven foreskriver at askeonsdag og langfredag skal overholdes som faste- og abstinensdager. Det å faste betyr en merkbar reduksjon av det man spiser til daglig. Abstinens vil si at vi gir avkall på en spesiell form for mat, drikke eller fornøyelse. De som er over 18 år er forpliktet av fastebudet inntil de begynner sitt 60. år, mens alle over 14 år skal overholde abstinensbudet. Prester og foreldre bør lære barn som ennå ikke er bundet av faste- og abstinensbudet, betydningen av å praktisere botens ånd.

Siden hver fredag minner oss om Jesu korsfestelse og død, så er den også en spesiell botsdag. Kirken foreskriver at vi på fredager skal gi avkall enten på kjøtt eller annen form for mat eller at vi holder oss til en eller annen form for bot fastsatt av den lokale bispekonferansen.

I overensstemmelse med kirkerettens ånd minner Den nordiske bispekonferansen oss om forpliktelsen til fredagsbot og gjør oppmerksom på at den kan oppfylles på én eller flere av av følgende måter:

- Ved av avstå fra kjøtt eller annen form for mat.

- Ved å avholde seg fra alkohol, tobakk eller andre former for fornøyelser.

- Ved en særlig innsats med hensyn til bønn i familien, deltakelse i Kirkens liturgi, bønn foran alterets sakrament eller ved å gå korsveien.

- Ved å faste mer enn vanlig, og kanskje gi hva man sparer til noen som trenger det - enten hjemme eller ute.

- Ved direkte å hjelpe noen trengende, syke, gamle eller ensomme.


Den form for bot vi velger for fredagen er et personlig valg som ikke behøver være det samme hver fredag. Hvis man ikke gjør noen fredagsbot, så medfører ikke det en synd. Imidlertid hører bot med til enhver kristnes liv, og det gode forsett å gjøre bot på fredag er en plikt.

Den nordiske bispekonferansen vedtatte tilleggsregler til Kirkelovens Kanon 1253

Kilde: http://www.katolsk.no/biografier/historisk/aske_ons

Message for Lent 2012

By Bishop Bernt I. Eidsvig

Bishop of Oslo
Apostolic Administrator of Trondheim


Dear faithful,

Shortly we enter into Lent, a time that in a special way constitutes a period of grace. We walk with Christ up to Jerusalem to hear what he says, and he speaks very earnestly to us about the greatest of mysteries. There, in Jerusalem, we become witnesses to his final wonders; we shall see him before Pilate, on the cross, and finally at the resurrection. We cannot do this without it affecting our lives. Christ gave everything for us, and this raises a profound question: What do we give as a result of his example?

Lent is devoted to answering this question. What we give by means of prayer. What we give by being good examples or by displaying good will towards others. It is devoted to showing us how our generosity can be elevated to a higher level, even if it is only slightly closer to that of Jesus, or even if the only thing that actually increases is our desire to be generous. These are matters that ought to mold our personalities through this period. But we are also to make material sacrifices – in two ways:

First of all – based on the tried and true pedagogy of the Fathers of the Church and of our own time – we are to renounce something we don’t enjoy giving up. It could be simple things, like sugar in our tee or our daily chocolate, but it can also be a more demanding sacrifice than this.

Our material sacrifice must also benefit others. Therefore we ought to give up money we would otherwise spend on ourselves and our own amusement throughout Lent. This is because there are so many people whose lives can be saved or improved through what we can spare.

I recommend, as I always have, the Lenten campaign of Caritas Norway. This year the money will go to projects in Colombia, Honduras, Uganda and Zambia. When we give through Caritas, we know that only a very small portion of the money is used for administration. Caritas provides aid where it belongs, namely with the needy. Therefore: be a bit systematic when saving money, and save enough for it to make a difference. You can find more information about this year's projects, and on how to give your donation, at the Norwegian Caritas website.

As in previous years, I’d like to remind you that Ash Wednesday and Good Friday are days of fast and abstinence. Fasting involves a significant reduction of what we eat each day, while abstinence on these days means giving up meat and meat products, or some other special form of food, drink or amusement. The most common thing to do is at least to avoid meat those days. Everyone aged between 18 and 60 are bound by the obligation to fast, while everyone aged between 14 and 60 are to keep the obligation to abstain. Those who are sick, or for other reasons cannot fast or abstain in accordance with the obligations, are of course exempt from them.

Every Friday is a reminder to us of Jesus' crucifixion and death: therefore this day is a special day of penance all year through, in which we are encouraged to fast. For those of us who sometimes forget this custom, Lent affords us a good opportunity to take it up again. The Nordic bishops have previously given us suggestions for how this fasting can be practiced. They write that the Friday fast can be fulfilled in one or more of the following ways:

1. By abstaining from meat or other forms of food.
2. By refraining from drinking alcohol, using tobacco –or giving up other pleasures.
3. By being especially diligent in family prayer, participation in Church liturgy, prayer before the Blessed Sacrament or following the Stations of the Cross.
4. By fasting more than usual, and perhaps give what money is saved to someone who needs it – either inside or outside our home.
5. By giving help directly to someone who is sick, old or lonely.
6. The kind of Friday penance we choose is a personal choice, and it does not have to be the same penance every Friday. It is not a sin not to perform Friday penance. However, penance is an integral part of the life of every Christian, and the good intent of doing penance on Fridays is an obligation.

At the Lenten masses and throughout Holy Week I will attempt to guide you in prayer up to Jerusalem. And so we will, together, be witnesses of Christ’s infinite love, and to his – and our – victory over death.

I wish you all a blessed Lent.

Søndagsblad uke 9

Søndagsblad uke 8